MAKTEN – DET ER OSS

«Staten, det er meg!»
Dette sa Ludvig 14. av Frankrike. Ville kongen sagt det samme i dag? Da Halden ble by bestemte kongen alt. Frederik 3. var eneveldig. Frederik ga Halden bystatus og nytt navn – Frederikshald. Han hadde makt til å gi Halden privilegier. Ved å få spesielle rettigheter til handel ble borgerne privilegerte, og byen fikk egne inntekter. Hvem er privilegerte i dag? Kongen utnevnte lokale myndigheter som prester, borgermester og byfogd. Titlene viste til makt. Den kunne de miste hvis kongen bestemte noe annet. Mistet kongene makten ved å miste hodet?

Penger er makt
Borgerne økte sin velstand og økonomiske makt på grunn av handelsrettighetene. Rike borgere kunne låne ut penger til statens dyre kriger. Dette ga borgerskapet ytterligere makt. Toll og avgifter på varer bidro til inntekter. Det passet kongen godt å støtte handelen ved å gjøre Halden til by. Halden har siden alltid hatt en krets av velstående borgere.

Kunnskap og folket er makt
I siste halvdel av 1700-tallet, ”opplysningstiden”, kom kunnskap på mote. Fornuft og rasjonell tenkning skulle styre. I den store franske Encyklopedien samlet utgiverne all kunnskap, som i dagens Wikipedia. Kunnskap ga folket makt. Halden hadde folkeskole tidligere enn vanlig, og hadde allerede på 1600-tallet en lærd skole. Fra 1963 en lærerskole som har utviklet seg til dagens høgskole. I 1814 vedtok folket ny grunnlov – to fra Halden var med. For første gang valgte man representanter til Stortinget.

I 1837 kunne folk velge medlemmer til kommunestyrer. Halden, Berg og Idd fikk valgte ordførere. Nå bestemte folket hvem som skulle styre lokalt. Folket? Ikke alle hadde stemmerett. Det fikk alle først fra 1913. Ved siste lokalvalg brukte bare 60% av haldenserne retten til å velge. Er litt over halvparten nok?

Se gjenstandene fra utstillingen knyttet til den aktuelle tematikken: