Halden rådhus. Foto: Svein Norheim.

Halden rådhus. Foto: Svein Norheim/Halden historiske Samlinger

Skrevet av: Svein Norheim, Halden historiske Samlinger.

alden har hatt flere bygninger som har fungert som rådhus. En flott søylegård som lå midt ute på dagens torg, brant i 1855. Deretter fungerte Brunius-gården i Borgergata som rådhus fram til 1902. Da besluttet kommunen å kjøpe enkefru Truels M. Wiels eiendom i Storgata til kommunalt rådhus. Huset ble kjøpt for 55 000 kroner. Da huset hadde vært en privatbolig, ble det gjort diverse ombygninger under ledelse av arkitekt Halfdan Berle. I forbindelse med denne ombygningen ble inngangen flyttet fra vestfasaden til østfasaden mot Storgata. Halden Brannstasjon med slangetårn, staller og vognskjul ble oppført i 1911 på rådhusets grunn.

Rådhuset brenner på Halden torg 1855. Ill.: Glückstad. Halden historiske Samlinger.

Rådhuset brenner på Halden torg 1855. Ill.: Glückstad. Halden historiske Samlinger.

Brunius-gården i Borgergata som var byens rådhus fra 1855 til 1902. Foto: Svein Norheim/Halden historiske Samlinger

Brunius-gården i Borgergata som var byens rådhus fra 1855 til 1902. Foto: Svein Norheim/Halden historiske Samlinger

Rådhuset har en beliggenhet som sier oss at det tidlig i byens utvikling har vært bebyggelse her. Forstaden på nordsida utvikler seg utover siste halvdel av 1600-tallet. Det var branner både i 1703 og 1716 som omfattet nordsida. Kjøpmann og sagbrukseier Johannes Berg førte opp en stor to-etasjers tømret bygning med 21 værelser over den store hvelvede kjelleren. Foruten hovedbygning var det også en stor tømret to-etasjers sidebygning. En stor sentral tomt som strakk seg mot Fisketorget, var omkranset av bygninger. Alt sammen ble flammenes rov da nordsida brant 1759. Bergs eiendom var den høyest takserte i byen nest etter «Sukkerhuset».

Kart fra 1760, detalj. Her ser vi kvartalene på nordsida. Statens kartverk.

Kart fra 1760, detalj. Her ser vi kvartalene på nordsida. Illustrasjon: Statens kartverk

Etter brannen førte Berg opp en én-etasjers bygning. Berg gikk konkurs i 1772. Deretter eides eiendommen av Amund Linnes Hofgaard (1754-1806). Ved eiendomsoverdragelse i 1808 skjøtes gården til byfogd og kanselliråd Carl Adolf Dahl (1769-1819) som gjorde en del endringer. Nok en bybrann rammet nordsida. Første juledag 1817 brenner sentrale deler på vestsida av Storgata og vestover mot Oscarsgate. 38 hus skal ha brent ned. Etter brannen ble det foretatt en regulering og Dahl måtte avstå over 1,7 mål av eiendommen. Slik ble Wiels plass i hovedsak utformet. Dahl bygde opp en én-etasjers murbygning i empirestil.

Takket være at husene som ble oppført etter bybrannen i 1817, ble bygget i mur, brant ikke disse i den store bybrannen i 1826. Carl Adolf Dahls enke, Johanna Theodora Dahl, bodde i huset fram til 1827 da hun solgte eiendommen til kong Karl XIV Johan. Karl Johan skjøtet gården til haldenseren Johan Hübner Holst som var i kongens tjeneste, og som etter 1814 var kommandant på Fredriksten. Han måtte si opp sin stilling og flyttet til Sverige, og han skjøtet eiendommen tilbake til kongen. Brigadelege Siegvart Emil Pettersen kjøpte den deretter.

Midt på 1850-taller er det duket for Truels M. Wiel. Og det er han som utvider huset til to etasjer.

En serie bilder av rådhusets trapprom. Bla i bildene til høyre og venstre.

  • Alt Text
  • Alt Text
  • Alt Text
  • Alt Text
  • Alt Text
  • Alt Text
  • Alt Text
  • Alt Text

Oppdag mer

Kanskje det finnes mer innhold i nærheten av deg? Ta en titt på kartet og oppdag Haldens historie!

Leave a Comment