Kirkestedet med kanonbatteriene markert. Detalj av kart 1756. Statens kartverk

Kirkestedet med kanonbatteriene markert. Detalj av kart 1756.  Illustrasjon: Statens kartverk

Skrevet av: Svein Norheim, Halden historiske Samlinger.

U nder Hannibals-feiden ble de første befestningsarbeidene utført i Halden i åra 1644-1645. Dette var for å beskytte den militære garnisonen som ble lagt til Halden. Tønne Huitfeldts forsterket og utvidet befestningsverkene rundt ladestedet Halden i åra 1659-1660 som svar på de svenske angrepene i september 1658 og februar 1659. Ladestedet ble befestet med palisadeverk forsterket med blokkhus fra skansen Kig-ud på Knardal og ned til bebyggelsen og deretter rundt bytangen og fram til kirken ved elva.

Kirken Christi Krybbe var en liten tømmerkirke oppført i 1629. Da denne lå utenfor palisadeverket, rev Haldens forsvarere kirken i forbindelse med angrepet i januar 1660. Tømmeret ble brukt til å føre opp et blokkhus der borgerne holdt vakt. I 1666 ble en ny kirke bygget antagelig på samme sted. Denne gangen ble det en større kirkebygning som fikk navnet Christi Herberge.

Kirkebatteriet markert ved kirken. Detalj av kart 1756. Statens kartverk

Kirkebatteriet markert ved kirken. Detalj av kart 1756. Illustrasjon: Statens kartverk

Kildene er noe uklare, men det kan se ut til at det blokkhuset som ble bygget av tømmeret fra kirken ble liggende i tilknytning til palisadene ved kirken. Muligens lå blokkhuset omtrent der kirken ligger i dag. På noen kart kan det også se ut til at palisadene etter hvert ble flyttet slik at nåværende kirkested ble liggende innenfor palisadeverket.

Kirkebatteriet ble således etablert på nåværende kirkested. Dette batteriet var intakt under Gyldenløvefeiden 1675-1679, og det eksisterte fortsatt i 1701. Magistraten sørget for at batteriet «ble fjernet» året etter og at det i stedet ble lagt opp en mur og tilkjørt jord for å fylle opp bak muren. Ved Karl XIIs første angrep i 1716 ble det under ledelse av Peder Colbjørnsen, borgerbevæpningens sjef, gjort forsterkninger på kirkebatteriet – muligens var det under dette arbeidet nedre batteri mot elva ble bygget. Kirkebatteriene hadde da en front mot Porsnes og en mot bybrua. Batteriene ble «bestykket» med ni kanoner.

4. juli 1716 angrep Karl XII med 1500 mann. De kom overraskende på forsvarerne da de under natten krysset Tista ved Skåningsfoss og brøt seg igjennom Ytre Borgerskanses port. Med nød og neppe klarte forsvarene å stenge porten til Indre Borgerskanse, og etter harde kamper bøyde svenskene av og besatte byen i stedet. Kirkebatteriet var i full aksjon under angrepet.

Angrepet i 1716. De svenske soldatene flykter over brua. I forgrunnen til venstre ses Kirkebatteriet. Ill. Tischbein. Halden historiske Samlinger.

Angrepet i 1716. De svenske soldatene flykter over brua. I forgrunnen til venstre ses Kirkebatteriet. Illustrasjon: Tischbein. Halden historiske Samlinger.

Det svenske angrepet endte med at byen brant, tradisjonen forteller at Peder og Hans Colbjørnsens tjenestejenter kastet brennende bekkranser inn i Peders hus. De svenske soldatene måtte i all hast flykte ut av byen. Tilbaketoget gikk over bybrua i stor trengsel. Alle kanoner på festningen som kunne skyte denne veien, bombarderte bybrua. Likeledes kanonene på Kirkebatteriene. Det ble et stort mannefall blant de svenske soldatene.

Fredriksten festning med Immanuels kirke. Ill. Løffler. Halden historiske Samlinger.

Fredriksten festning med Immanuels kirke. Illustrasjon: Løffler. Halden historiske Samlinger.

I 1992 ble det gjort en utgraving i området i forbindelse med planer om jernbaneutbygging. Det var to formål med utgravingen – undersøke gamle begravelser i den nedre (vestre) del av kirkegården der hvor gata går igjennom i dag, dernest å undersøke Kirkebatteriets nedre kanonbatteri som ligger skjult under bakkenivå.

Disse undersøkelsene ga gode resultater. Det ble avdekket 45 begravelser hvorav rundt halvparten var barn – dels i mors liv dels i mors armer. Barnedødeligheten var høy. Og begravelsene lå i to-tre høyder. Museet hadde før utgravningene konstatert hvor det nedre batteriet måtte ligge. Utgravningene ble utført i forhold til dette, og det ble avdekket et murverk som gikk rundt 3 meter ned under nåværende bakkenivå. Før jernbanens tid gikk elva helt inn til kanonbatteriet, og murverket lå på tømmerflåte. I dag ses bare kronen på dette nedre batteriet. Forbindelsene mellom de to kanonbatteriene er en tverrmur der kronen ligger rett under asfalten.

Detalj av Løffler illustrasjon der Kirkebatteriet tydelig ses. Halden historiske Samlinger.

Detalj av Løffler illustrasjon der Kirkebatteriet tydelig ses. Halden historiske Samlinger.

I 1899 reiste Foreningen Haldens Minder en minnesten i det nordøstre hjørnet på kirkegården.:

«Kirkebatterierne 9 Kanoner. Erobret efter haard Kamp 4/7 1716 K. 3 Morgen».

Minnesten reist av Foreningen Haldens Minder i 1899 over Kirkebatteriene. Foto: Svein Norheim

Minnesten reist av Foreningen Haldens Minder i 1899 over Kirkebatteriene. Foto: Svein Norheim/Halden historiske Samlinger

I dag ligger det nedre Kirkebatteriet skjult. Men det hadde fortjent bedre. Denne delen av byens dramatiske krigshistorie bør synliggjøres for byens innbyggere.

Oppdag mer

Kanskje det finnes mer innhold i nærheten av deg? Ta en titt på kartet og oppdag Haldens historie!

Leave a Comment